Synes ikke dere også det er deilig å ikke tenke? Det er noe av det jeg liker best med boksing. I ringen har du ikke tid til å tenke. Tanker og følelser kan selvsagt dukke opp underveis, men de må du holde unna fordi du må være fokusert og tilstede. Du må rett og slett beholde deg i nået hele tiden. Alt du gjør er instinkter og innøvde bevegelser.

Det eneste ordet som dukket opp i hodet mitt da jeg bokset i Ekeberghallen, var ordet huleboer. Det er sant.

I femte runde slo motstanderen min en høyre sving. Jeg kjørte en catch and shoot (fange et slag og kontre med samme arm) og svarte med en venstre hook. Da jeg slo hooken hadde jeg problemer med å holde føttene stødig fordi kanvasen var glatt. Jeg sklei. Det oppfattet motstanderen som at han hadde fått inn en fulltreffer på meg.

Huleboer. Endelig kom sjansen min. Etter å ha studert video av han på forhånd visste jeg at han ble vill om han traff, eller i dette tilfillet trodde at han traff. Da gjorde han akkurat som forventet. Han kom med ville svinger som han telegraferte. Alle slagene kom på heltakt. Omsider klarte jeg å time han og kontre på halvtakt med et slag in-between his punches. (Jeg vet det blir mange uttrykk på engelsk her, men det er mye mer passende).

Jeg traff med en kort høyre. Den berømte six inch punch. Du trenger ikke alltid å strekke helt ut for å få god kraft. Det handler om rotasjon, presisjon og timing. Han gikk ned for telling. Overraskende nok kom han seg opp og fortsatte kampen tiden ut, og det skal han ha respekt for. Han var tøff.

Det var deilig å være så tilstede i ringen den dagen. Jeg var avslappet og komfortabel. Blikket mitt var observerende, og jeg er ganske glad jeg var såpass fri for tanker at huleboer var det eneste ordet jeg klarte å komme på.