Å kjenne på frykt i boksing, det er elefanten i rommet vi helst ikke prater om. Alle som går inn i ringen kjenner det hver eneste gang, men allikevel er det nesten som om vi overser det helt. Tenker vi at vi er for tøffe til å anerkjenne at det er frykt vi kjenner? Det er kanskje lettere å si at det kribler litt i magen din enn at du føler deg redd.
Å kjenne frykt er en naturlig reaksjon når du skal bokse kamp. Hvorfor er det det? Det ene aspektet er jo at det ikke er så uvanlig å være redd for å se dårlig ut foran publikum. I amatørboksing er riktignok ikke alltid publikummet så stort, men allikevel har du venner og kjente som har forventninger til deg. Du har sannsynligvis noen forventninger til deg selv også. Å prestere dårlig i boksing kan være ganske ydmykende, kanskje mer ydmykende enn i andre idretter. I boksing kan du nemlig få en god dose bank om du gjør det dårlig, og jeg mener det hovedsaklig er derfor frykten er der.
Selv om boksere som regel ikke tenker over det bevisst, så kan alle som går kamp bli skadet. Skadene kan ha små eller store konsekvenser, men faren er betraktelig større i profesjonell boksing med tanke på lengre kamper og mindre hansker.
Det at den faren er tilstede gjør at kroppen går i en kjemp- eller fluktrespons. Du får høyere puls, pupillene utvider seg, blodet pumpes ut i musklene, fordøyelsessystemet stenges av og det skilles ut adrenalin, noradrenalin og kortisol.
Alle kjenner på det, uansett hvilket nivå. Som Rocky Marciano sa i garderoben før han møtte Joe Louis i 1951: «This is the last guy on earth I want to fight.»
Det er bra å være redd før en kamp. Det gjør deg mer skjerpet og klar for situasjonen du skal opp i. Du blir raskere enn du vanligvis er på trening, du blir litt sterkere – med mindre nervene overvinner deg.
Noen sliter så mye med nerver før kamp at de kan være nervøse flere dager i forkant. Hva skjer da? Bokseren vil sannsynligvis være utslitt når kampen starter. Du kan ikke være stresset så lenge. Kroppen klarer ikke å holde et så høyt spenningsnivå over lengre tid.
Som jeg skrev i innlegget Jeg skal være klar lørdag kveld 16. november, ikke flere uker før, handler det om å være klar når det gjelder. Det er greit med litt spenning i forkant av kampen, men ikke for mye.
Hvordan kan du kontrollere frykten? Du kan fortelle deg selv at det er i orden å være redd. Det er meningen at du skal være redd. Det er den mest naturlige tingen i hele verden. Det hadde vært mer bekymringsfullt om du ikke kjente noe frykt. Gjør noe som får fokuset ditt over på noe annet enn kampen. Spar energien din.
Noen påstår at de ikke blir redd før kamp. Det er jeg ganske sikker på er løgn. Alle kjenner på frykt, men mennesker reagerer forskjellig på det. Noen blir mer innesluttet og har vansker med å prate, mens andre stopper tilsynelatende aldri å prate. Det er lett å tenke at den som prater mye, og som i tillegg gjerne er spøkefull før kampen, ikke er redd, men kanskje det bare er deres måte å håndtere frykten på?
De aller fleste kjenner nok at frykten forsvinner så snart gong-gongen går og kampen starter. Kroppen har fremdeles et veldig høyt spenningsnivå, men du har ikke tid til å tenke. Hvis du stopper opp og tenker forsvinner muligheten fra deg og du blir muligens bare truffet selv.
Med god sannsynlighet dukker det opp tanker og følelser underveis, men som bokser må du lære å overse det som måtte være i veien for at du skal kunne utføre jobben din. Kroppen din må gjøre det den må selv om du kanskje ikke føler for det.
Hvordan kan kroppen utføre det den må i en så stressende situasjon? Du må øve inn alt du skal gjøre i ringen haugevis av ganger. Alt må bli automatisert. Det må repeteres om og om igjen, både fysisk på trening og mentalt gjennom visualisering. Hvis du har gått gjennom den kommende kampen din mange ganger på forhånd vil den ikke virke så overveldende når dagen har kommet. Dessuten må du anerkjenne den frykten du kjenner. Det er bare slik du kan overvinne den.